Søk
  • Vita Nova Traumeterapi

Hvordan håndtere panikkanfall

Oppdatert: feb. 11

Mange ringer 113 fordi de tror at de har fått et hjerteattakk og holder på å dø. Det som egentlig skjer, er at de har et panikkanfall. Symptomene er nemlig svært kroppslige, så det er ikke rart at de tror det er noe fysisk galt. Symptomene kan oppleves så voldsomme at de blir skikkelig redde. Ekstrem hjertebank, pustebesvær, svimmelhet, kraftig svette og press i brystet som kommer brått på, kan få noen og hver til å tro at de har fått et hjerteinfarkt.


En vond sirkel

Det kan være veldig skremmende hvis panikken kommer i dagligdagse situasjoner der du egentlig føler deg trygg. I etterkant kan du bli livredd for å få nye anfall. Du kan kanskje merke at du blir engstelig bare pulsen stiger litt. Denne engstelsen kan fort vokse til katastrofetanker om nye panikkanfall, som så forsterker de fysiske reaksjonene, og før du vet ordet av det, har du full panikk igjen. Angsten for nye panikkanfall kan bli så overveldende at du begynner å unngå steder og situasjoner av frykt for at det skal skje igjen.

Angsten for nye panikkanfall kan bli så overveldende at du begynner å unngå steder og situasjoner av frykt for at det skal skje igjen.

Kroppens instinktive forsvar

Men hvorfor reagerer du med panikk på dagligdagse situasjoner som før føltes trygge? Svaret finnes i kroppens instinktive forsvarsreaksjoner. Dette er krefter som skal gi deg nok energi til å slåss eller flykte hvis det trengs. Dermed slår hjertet hardere og du puster fortere fordi kroppen trenger mye oksygen til jobben. Raskere pust fører til at blodforsyningen til hodet minker, noe som gir tåkesyn, forvirring og en følelse av uvirkelighet. Nummenhet og prikking skyldes at blodet sendes til de kroppsdelene som trenger det mest.


Hva kan man gjøre?

Panikkanfall kommer uventet, men de skjer ofte i perioder med mye stress og påkjenninger. De instinktive reaksjonene utløses lettere når stressnivået er høyt. Du kan imidlertid trene på å få kontroll over anfall ved å prøve å framprovosere et med vilje, men gjør det i et tempo som passer deg. Slik gjør du det:


1. Lag en liste over de kroppsfornemmelsene som du er mest redd for, og hva du tror kan skje hvis du fremkaller dem bevisst.


2. Tren hver dag på å fremkalle de kroppslige reaksjonene du frykter mest:

- Løp fort i to minutter for å øke hjertefrekvensen.

- Spenn musklene så hardt du kan i ett minutt for å få kroppen til å skjelve.

- Pust inn så mye luft du klarer og enda litt til for å få smerter i brystet.

- Snurr rundt og rundt for å bli svimmel.

- Pust med hånden foran munnen for å få kvelningsfornemmelser.

- Du kan også hyperventilere i 60-90 sekunder for å framkalle panikksymptomer.


3. Eksponer deg selv gradvis for de situasjonene du unngår. Ikke overdriv.


Resultat?

Du vil nok oppdage at du ikke klarer å provosere fram et panikkanfall med vilje. Det skal mye mer til enn hva vi kan forsøke på selv. Men treningen kan gjøre at du tåler de ubehagelige reaksjonene bedre. Dermed vil ikke hjernen lenger tolke dem som fare i like stor grad som før, og panikkanfallene vil minke. Du bør ikke trene helt alene, men finne noen du stoler på som kan være der med deg. Eventuelt bør du oppsøke hjelp hos en terapeut.

24 visninger

Siste innlegg

Se alle

Hva er PTSD?

Sliter du med påtrengende minner om noe vondt du har opplevd? Unngår du alt som minner om hendelsen? Er du på vakt og skvetter for hver minste ting? Da kan det være at du har PTSD. Mennesker med PTSD

Hvordan møte vanskelige følelser?

Hvis vi skal kunne mestre livets motgang, må vi lære oss å forstå, håndtere og akseptere våre egne følelser. Hvordan du selv ble møtt som barn har stor innvirkning på hvordan du håndterer dine egne fø

Hvordan dempe angstanfall? Få Gratis Tips!

Vita Nova Traumeterapi

Industrigata 6, 4632 Kristiansand

Telefon +47 929 91 015

  • Vita Nova Traumeterapi

© 2020 by Vita Nova Traumeterapi

Mail: post@vitanova.no

Org.nr. 920 603 084